Hvorfor du bør gå gjennom fondene og bankaksjene dine

Vi har gjort et bevisst valg på å unngå olje og gass i vår sparing og investering. Vi går ikke inn i selskaper som driver med dette, eller er underleverandør til bransjen. Vi forsøker også å unngå fond som har bransjen i sitt investeringsunivers. Som mange av dere vet er bærekraftfond ofte veldig tunge på teknologi- og finanssiden. Det fikk meg til å tenke på indirekte eksponering mot olje og gass.

Det er mange banker som låner ut til olje og gass. Jeg vil bruke DNB som eksempel siden det er den banken jeg kjenner best. DNB har en vesentlig lånebok innen olje, gass og offshore-virksomhet. De sier selv på sine nettsider:

“The oil & gas and the oilfield services industries are amongst the largest sectors in the world. Huge investments are needed in order to meet future demand for oil and gas.”
https://www.dnb.no/en/corporate-and-institutions/industries/energy.html

Det skurrer litt med mitt syn på fremtiden.

Da jeg så på låneboken deres i kvartalsrapportene, fremstod de veldiversifiserte mellom bransjer. Segmentet “Olje, Gass og Offshore” utgjør bare en liten del av deres utlån til bedrifter. Jeg antok at de ser risikoen i segmentet og vekter seg ned i det stille ved å la engasjementer løpe ut uten å fornyes. Men der tok jeg feil. Fra 3Q18 til 3Q19 har de faktisk økt eksponeringen sin mot olje, gass og offshore med 12 %. Samtidig som de har økt sine tapsavsetninger både i fase én og tre i samme periode.

Legg også merke til den vesentlig økte aktiviteten i repo-markedet i samme periode,
koblet med ytterligere økt eksponering mot bank og forsikring.
Hva skjer med DNB hvis inter-bank tilliten svekkes?

For meg er dette i seg selv nok til å ikke være eksponert mot DNB.



Jeg skrev til hit i dette innlegget før den siste hvitvaskingssaken med Islands største fiskeriselskap Samherji ble kjent. Når jeg nå fortsetter på innlegget en del uker senere, er det fristende å bruke det som ytterligere grunn for å holde meg unna DNB, men det var faktisk ikke en del av beslutningen. Det at “Jussprofessor Tina Søreide ved Norges Handelshøyskole tror det er en risiko for at amerikanske myndigheter vil granske DNBs rolle i mulig hvitvasking.” (https://e24.no/naeringsliv/i/1n0MaB/dnb-risikerer-aa-bli-gransket-for-hvitvasking-i-usa) tyder på at det kan være mer nedside i den siste skandalen enn ventet så langt. Amerikanske myndigheter pleier å ta hardere i når straff skal deles ut (spesielt til ikke-amerikanske selskap). Det er uansett langt fra første ripe i lakken for den delvis statseide banken.

Hva dette vil ha å si på børskursen er en helt annen sak. Aksjen har ristet av seg den ene skandalen etter den andre de siste årene. I 2016 kom Panama Papers og DNB måtte bortforklare opprettelse av skallselskap i skatteparadiser på vegne av kunder. Gruppesaksøksmålet fra 180 000 kunder på bakgrunn av at DNB har tatt høye forvaltningshonorar for det aktivt forvaltede DNB Norge (I), men levert et skap-indeksfond, ble tatt helt til Høyesterett. I 2014 ble DNB dømt i Høyesterett, men da i forbindelse med Røeggen-saken. De er beskyldt for å innlede samtaler med gründere, for deretter å kopiere samme gründeres ideer. Blant annet P2P betalingsappen mCash/Auka som “inpirerte” Vipps, spareappen Spiff som “inpirerte” DNB Spare og nå sist SHE Invests som “inpirerte” DNB-kampanjen HunInvesterer. ( https://shifter.no/kommentar/tross-lofter-om-at-dnb-naturligvis-er-til-a-stole-pa-skjonner-markedet-hva-som-skjer/172146)

Likevel er DNB på tredjeplass på siste Etisk bank guide. Det sier enten noe om konkurrentene deres, eller om hvordan noen aktører er flinkere enn andre til å rapportere inn til målinger. Slik som for eksempel PepsiCo er når det kommer til ESG rapportering.

Men, tilbake til olje og gass. Det er det som er hovedbegrunnelsen her, alt det over er tilleggsmomenter. DNB er så klart ikke den eneste banken med eksponering mot sektoren. Nordea og de andre storbankene har også betydelige utlån. Har du globale aksjefond har du mest sannsynlig noen av de store internasjonale bankene i porteføljen. Du kan se en oversikt over de største “fossil-bankene” globalt her: https://www.fossilbanks.org/#banks Skal vi stoppe videre støtte av olje- og gass sektoren hjelper det ikke å bare unngå aksjene når vi investerer, vi må tenke på hele kapitalstrukturen deres. Gjeld er en veldig viktig kapitalkilde for dem gitt hvor kapitalintensiv bransjen er; å kun gå på egenkapitaltilgangen blir for smalt.

“To stop a further climate breakdown we urgently need to bring the fossil fuel era to an end. One way to achieve this is to stop large commercial banks from financing the fossil fuel industry.“

https://www.fossilbanks.org/#banks

Banker og finansinstitusjoner jeg gjerne har eksponering mot er Cultura Bank og Storebrand. Begge de aktørene har tatt aktive valg for å bidra positivt i sin rolle i systemet. Sbanken ser jeg som ganske nøytral. De har jo for det meste privatkunder. Utover det, er det et knippe andre aktører som er nøytrale eller bidrar svakt positivt, men som jeg ikke har interesse av å eie selv. Men du bør selv gjøre din vurdering av hva du ønsker å støtte med dine investeringer.

Jeg oppfordrer deg uansett til å se på innholdet i fondene du har og se om det står i stil med navnet på fondet. Som nevnt tidligere er det veldig mange “bærekraft-fond” som er tungt eksponert mot bank og finans. Har disse bank og finansaktørene store utlån til olje- og gasssektoren er pengene dine kanskje med på å utvinne mer fossil energi enn du er klar over.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s