Mangel på gode bærekraftige alternativer for investeringer i fremvoksende markeder

Jeg har veldig troen på såkalte Fremvoksende Markeder (eller Emerging Markets om du vil) på lang sikt. Jeg tror at verden etter hvert kommer til å samles mer på midten, hvor den vestlige verden skal ned i kjøpekraft relativt sett, samtidig som det som før ble kalt utviklingsland i all hovedsak skal opp mot vestlig nivå. Sparingen vår så lang har reflektert dette, vi har for eksempel spart til barna 50/50 i KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar og KLP Fremvoksende Markeder. Det er nok i overkant aggressiv vekting for mange, men det har vært vårt veddemål på å oppnå meravkastning på sikt ved å ligge i forkant av trenden. Trenden ser du klart for eksempel her:

Illustrasjon fra Visual Capitalist
(https://www.visualcapitalist.com/economies-global-growth-2019/)

Det store spørsmålet er om denne veksten kan skje på en vesentlig mer miljøvennlig måte enn hvordan den skjedde i den “vestlige” verden. La oss for all del håpe det! Det er også klart at hvis alle skal ha det omtrent like bra, så vil verdiskapingen i større grad måtte reflektere befolkningen i hvert enkelt land. Det er nok en stund til dette skjer, men trenden mener jeg likevel er i denne retningen. Se kartet under, som viser hvert lands størrelse ut fra befolkning, for et bilde av hvordan dette ville utartet seg.

Illustrasjon fra Visual Capitalist
(https://www.visualcapitalist.com/massive-world-map-redrawn-based-country-populations/)

Frem til nylig har dette vært en fin strategi for oss. Gode, billige indeksfond som dekker hele verden har jeg ment var en enkel men solid tilnærming til barnas langsiktige sparing. Men, nå som vi har revurdert hele strategien vår og blitt enige om at det er greit å betale høyere kostnader for en mer aktivt forvaltet portefølje med en sterk bærekraftig profil, mistet vi den kraftige eksponeringen vår mot fremvoksende markeder. Dermed har jeg lett litt etter et godt bærekraftig fond spesifikt rettet mot fremvoksende markeder. Det har vist seg vanskeligere enn jeg trodde.

I likhet med bærekraftsfond i utviklede markeder, er det veldig mye finansforetak og teknologiselskap blant de største posisjonene deres. Noen fond, som for eksempel Vontobel Sustainable Emerging Markets Leaders, har Sustainable i navnet på fondet, men har likevel Lukoil som nest største innehav… (http://www.morningstar.no/no/funds/snapshot/snapshot.aspx?id=F00000MOJF) De fleste fondene er også veldig dyre, med forvaltningshonarer fra 2 % og oppover.

Av norske fond er det KLP Aksje Fremvoksende Markeder Flerfaktor som peker seg ut. Det er ganske billig når det kommer til forvaltningskostnad, kun 0,4 %. Men det har dessverre ingen etisk, miljøvennlig eller bærekraftig profil utover KLP sine standardkrav. (http://www.morningstar.no/no/funds/snapshot/snapshot.aspx?id=F0000113DP)

Det er forholdsvis lett å finne et bransjefond, eller en ETF, på fornybar energi. Men ikke med den geografiske eksponeringen jeg er ute etter. I tillegg ønsker jeg meg bredere investeringsunivers enn kun fornybar energi. Hvordan finner jeg de beste selskapene på bærekraftig matproduksjon eller avfallshåndtering i Afrika for eksempel?

Jeg skulle ønske jeg hadde et godt svar på dette, men foreløpig må jeg dessverre konkludere med at jeg ikke har funnet et passende fond for å få økt eksponering mot bærekraftige selskap i fremvoksende markeder. Det er mulig jeg ikke har gjort en god nok jobb på å lete etter et slikt fond. Det kan også være at dette er et hull i markedet som en fondsforvalter burde se sitt snitt til å dekke. Hvis noen har innspill til et passende fond setter jeg pris på å få et tips!

FNs bærekraftmål

FNs bærekraftsmål er en arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Det er rimelig ambisiøst. Men også verdt et forsøk. Uansett om du mener klimaendringer er menneskeskapte, et resultat av solaktivitet eller annet, så mener du forhåpentlig at det å passe på livet både under vann og på land er en fornuftig ting å gjøre. Alle målene i denne planen er prisverdige. Samtidig utpeker noen seg som mer relevante for meg som småsparer og investor.

Det å investere med FNs bærekraftsmål som rammeverk virker å bre om seg blant private equity fond og andre alternative investeringsalternativer. Det virker foreløpig å være færre åpne fond som har denne tilnærmingen. (På ESG generelt er det så klart en enorm mengde fond å velge mellom.) Det fremstår imidlertid som om definisjonen på bærekraft varierer en del både for lukkede og åpne fond. Jeg sitter ikke med fasiten der, men skurrer det for mye med hva jeg anser som greit så underkjennes det som et investeringsalternativ for meg.

Flere selskap opplyser at de jobber med en eller flere av FNs bærekraftsmål i kvartals- og årsrapportene sine, så på enkeltselskapsnivå er det også lettere å orientere seg enn tidligere. Jeg kommer til å gå gjennom en del av de selskapene fremover. Jeg mener FNs bærekraftsmål gir mening for meg som et verktøy for å sortere og evaluere – så da bruker jeg det.

FNs bærekraftsmål

Bærekraftsmålene som er mest relevante for min investeringsvurdering er:

Nummer 3, god helse: Det beste for god helse er å jobbe preventivt, men ting skjer – enten det er grunnet gener, adferd eller uhell. Jeg investerer gjerne i selskap som utvikler gode vaksiner, nye behandlingsmetoder, effektive medisiner og annet nyttig. Men ikke kan jeg mye om feltet og ikke ønsker jeg å investere i de store farmasiselskapene. Dermed blir en eventuell investering fra min side enten i et passende bransjefond eller ett eller flere små, spesialiserte selskap som forsøker å løse et problem jeg interesserer meg nok i til å lese meg opp på.

Nummer 4, god utdanning: Her er det nok selskap som leverer inn til utdanningssektoren som er mest aktuelle for en investering. Men da på en slik måte at flere får tilgang til kvalitetsutdanning, gjerne tilpasset hver enkelt elev. Akkurat hva det skulle være vet jeg ikke helt. Men holder muligheten åpen, i tilfelle jeg kommer over noe interessant.

Nummer 6, rent vann og gode sanitærforhold: Jeg mener vann ikke burde privatiseres, så jeg ønsker ikke å investere i slike selskap. Eneste unntak kan muligens være lån til et mikrofinansinitiativ av et slag hvor en gruppe låner penger for å fikse vann (f.eks. via å grave en brønn) eller sanitærforhold selv. Det støtter jeg gjerne. Men det finnes antakelig andre selskap i denne sektoren som er verdt i nærmere titt.

Nummer 7, ren energi for alle: Skiftet til ren energi kan ikke gå fort nok. Heldigvis er det mange dyktige folk som jobber med dette, og et utall selskap og fond å putte pengene i.

Nummer 11, bærekraftig byer og samfunn: Det kommer stadig nye gode ideer på hvordan vi bedre kan organisere oss for å bo sammen på en mer bærekraftig og harmonisk måte. Det mest næreliggende for en investering er nok et lite selskap som løser et konkret problem.

Nummer 12, ansvarlig forbruk og produksjon: Selskap innen gjenbruk, resirkulering, pant, avfallshåndtering, matkvalitet, matsvinn og annen ansvarlig produksjon passer inn her. Denne passer meg bra og jeg kommer nok til å fordype meg ekstra her.

Nummer 14, liv under vann, og nummer 15, liv på land: Essensielle problemer å løse fremover. Her er det bare å investere i selskap som drar det i riktig retning og holde seg langt unna selskap som drar det i feil retning. Dessverre er det en del av sistnevnte…

Oppsummert så vil jeg se etter fond innen ren energi (7) og generelle “bærekraftfond”, dvs. hovedsakelig ansvarlig forbruk og produksjon (12). Jeg vil også vurdere å allokere litt penger til et fond som investerer i helsesektoren (3), I tillegg vil jeg se etter enkeltselskap knyttet til hvert av punktene over etter hvert som jeg er mer i gang.

Vil du vite mer om bærekraftsmålene kan du lese mer her: https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal

Finne riktig bærekraftsfond – Del 2: Mer i dybden på topp 3 kandidater

Denne posten går litt mer i dybden på de tre fondene vi har på vår shortlist for regelmessig sparing fremover.

Dette er felles sparing for min kone og jeg – og tanken er at dette er veldig langsiktige penger som ikke skal røres med mindre det er full krise. Jeg vil likevel at vi har muligheten til å få tak i dem hvis behovet mot formodning skulle oppstå, så de puttes på en Aksjesparekonto og ikke i et pensjonsprodukt.

Kandidatene

De tre fondene på topplisten vår er Storebrand Global Solutions, DNB miljøinvest R og KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar. Sistnevnte er det fondet vi har spart i til nå, men som nevnt i tidligere innlegg synes jeg algoritmen deres treffer merkelig av og til og opplever det som skuffende at de (pr. i dag) har PepsiCo som topp 5 investering. (Ved interesse, les del 1 av min gjennomgang av “bærekraftsfond” her: https://bevisstinvestor.no/2019/03/22/finne-riktig-baerekraftsfond-del-1-luke-ut-de-som-ikke-passer-for-meg/)

Det første jeg gjorde var å sette opp en del parametere for hvert av fondene:

Siden kostnadene ved forvaltning vil slå hardt utover avkastningen vår over tid er det et viktig parameter. Vi er villig til å betale for å få en mer bærekraftig og etisk portefølje. Samtidig kan vi ikke betale helt ukritisk for det. Jeg satt dermed 1% p.a. som øvre grense på kostnader. Morningstar sin Sustainability rating har jeg også tatt med. Men jeg har ikke lest meg opp på hvordan den settes sammen enda, så jeg tar den med en bitteliten klype salt enn så lenge. Hvor lenge forvalteren(e) har styrt fondet synes jeg også er viktig. Andre parametere er størrelse på fondet, kategorien selskap de investerer i og referanseindeksen de måler seg mot.

Her er innholdet i de tre fondene:

DNB Miljøinvest R er en konsentrert portefølje med kun 39 selskap som jevnt over har en klar miljøprofil
KLP Mer Samfunnsansvar er et indeksfond uten fossil energi. Det er et kvantitativt forvaltet fond og siden det kun er en algoritme som styrer blir det noen rare utslag innimellom.
Storebrand Global Solutions har en del tech og finans, men virker å ha mindre av det enn mange andre “bærekraftsfond”

Vurdering og allokering

Jeg har mest sansen for Storebrand sitt fond. Storebrand er kjent for å ha være opptatt av, og gode på, bærekraft når det kommer til forvaltning. Forvalter av dette fondet er eksplisitte på at de investerer i bærekraftige selskaper som de “mener er godt posisjonert for å løse utfordringene knyttet til FNs bærekraftsmål”. Fondet er også underlagt tilleggskriterier ut over Storebrand-standarden. Samtidig er jeg litt bekymret for at det blir litt smalt i seg selv som eneste plassering for oss. DNB sitt fond går mot mellomstore vekstselskap og er altfor smalt til å være eneste plassering, men kan fungere fint som en del av en miks. KLP sitt fond er veldig bredt, det er jo et “globalt” (det vil si utviklede markeder) indeksfond, minus fossil energi og med litt ekstra strenge etiske krav. Jeg opplever det imidlertid som ikke strengt nok i sin utvelgelsesprosess. Samtidig ser jeg at siden dette er pensjonen vår kan det være greit med litt allmenn eksponering mot “nøytrale” selskap også, lik at vi sprer risikoen litt mer. Skulle jeg bare valgt ett fond ville det vært Global Solutions fra Storebrand. Men nå må jeg jo ikke bare velge ett fond, jeg kan velge så mange jeg vil! Hypotesen min er at halvparten i Global Solutions, 25 % i Mer Samfunnsansvar og 25 % i Miljøinvest kan være en passende allokering for oss. Det vil i så fall se slik ut:

Sterk overvekt av Nord-Vest Europa…

Geografisk blir vi overeksponert mot Vest-Europa og Asiatiske vekstmarkeder. Vi blir undereksponert mot Storbritannia, USA og Japan. Det lever jeg godt med.

Sektoreksponering

Når det kommer til sektorer er vi naturlig nok overeksponert mot Materialer, Industri og Forsyning. Vi er like naturlig undereksponert mot Olje & Gass og Forbruksvarer. I tillegg er vi også undereksponert mot Finans og Helse.

Underliggende beholdninger

Topp ti er mye fornybar energi. Det liker jeg. Samtidig er det en bredere underskog av forskjellige mindre posisjoner siden vi investerer i tre fond med litt forskjellig profil. Samlet bør det gi nok diversifisering selv om to av de tre fondene er ganske spissede. Det ene topp ti-selskapet, Renewable Energy Group Inc, er klassifisert som “Olje & Gass” men produserer biodiesel. Det får gå.

Nøkkeltall for porteføljen

Porteføljen som en helhet har en P/E på 13,5, Pris/Kontantstrøm på 3,5 og Pris/Bok på 1,9. Det fremstår veldig attraktivt for meg. Alt vesentlig bedre en referanseindeksen med globale, store selskap.

Alternativer

Jeg har lekt med tanken på å bare kjøpe en samling lavkostnads ETF’er innen fornybar energi og andre “bærekraftstematikker” i stedet for å betale norske fondsforvaltere som er godt vant når det kommer til honorarer. Jeg ønsker imidlertid ikke å ha motpartsrisiko for all vår sparing på (i all hovedsak) amerikanske leverandører av disse produktene og jeg ønsker heller ikke å betale kurtasje på hvert enkelt kjøp hver måned. Jeg starter heller vår faste sparing i fond fra norske aktører og så kan vi heller spe på med noen enkeltkjøp i en passende ETF etter hvert. Vi vil også spe på med et knippe enkeltaksjer fremover.

Konklusjon

Min kone og jeg har pratet gjennom dette oppsettet sammen og er enige om at dette er et fint fundament for vår langsiktige sparing. Vi skulle gjerne sett at KLP sitt fond ikke hadde PepsiCo og lignende selskap i porteføljen sin. Samtidig vet vi at dette vil være i bevegelse over tid og at siden det er et bredt indeksfond vil vi få med noe slikt innimellom. Ved å kun vekte det fondet 25 % reduserer vi vår eksponering mot disse selskapene vesentlig. Vi har troen på Storebrand sitt Global Solutions og mener det er bredt nok til at vi kan forvare å ha halvparten av sparingen vår der. Og så setter vi vår lit til at forvalterne i DNBs miljøfond klarer å plukke vinnere fremover også. Som det forhåpentlig kom frem av øvelsen over fremstår kombinasjonen av disse tre fondene som mye mer attraktiv for oss en hver av fondene gjør hver for seg. Dette blir dermed fordelingen på vår månedlige sparing fremover. Jeg hører gjerne fra deg om du har innspill til det.

PS:

Illustrasjoner over fondene samlet er fra X-Ray-verktøyet til Morningstar. (Detaljer her: http://tools.morningstar.no/no/xray/default.aspx?LanguageId=nb-NO&PortfolioType=2&SecurityTokenList=F00000OUOV]2]0]FONOR$$ALL%7CF000010KVT]2]0]FONOR$$ALL%7CF00000ZFFX]2]0]FONOR$$ALL&values=50.00%7C25.00%7C25.00&CurrencyId=NOK&from=editholding)

Hvorfor prøve å være en bevisst investor

Nordea publiserte i november 2018 et regnestykke som viste at hvor du plasserer dine investeringer har veldig stor effekt som klimatiltak. Dette førte til debatt om hvordan de hadde regnet. Men uansett om det kan være 27 ganger mer effektivt enn klimatiltakene de sammenlignet med, eller 10 eller 20, så gjorde det meg oppmerksom på at globale indeksfond ikke var tilstrekkelig for meg lengre.

Nordea publiserte i november 2018 et regnestykke som viste at hvor du plasserer dine investeringer har veldig stor effekt som klimatiltak. Nordea mente at aksjer i grønne fond kan være 27 ganger mer effektivt som klimatiltak, sammenlignet med å kutte flyreiser, bilkjøring og kjøttmiddager. (Nordeas utspill og beregning finner du her: https://www.nrk.no/hordaland/mener-gronne-fond-er-27-ganger-mer-effektive-enn-andre-klimatiltak-1.14269161 og her https://www.nordea.com/en/sustainability/sustainability-news/nordeas-illustrative-analysis-on-carbon-footprint-from-savings.html og her https://fido.nrk.no/0779b682cbc52f2efc7b3b5fa2b3c7a0c8f9ed10bdd0a0c736e6d89da527dd78/27x%20calculation%20explained.pdf)

Illustrasjon over hentet fra NRK (https://gfx.nrk.no/sHxLirESsYe4xpU-dZsSfwnVGikPgL5XSzSWb-bRjkMQ)

Jeg vil ikke investere i et “etisk” fond som kun har kuttet ut selskap som produserer klasebomber og tobakk – og kanskje til og med har ekskludert et selskap som baserer seg på barnearbeid. Det holder ikke å sette grensen der lengre. Selskapene sparepengene våre går til skal i det minste være nøytrale for verden, men aller helst gjøre noe positivt for den. Dette er lettere sagt enn gjort. Et selskap som produserer solceller gjør jo noe bra ved å bidra til skifte bort fra fossile energikilder. Samtidig kan utvinningen av materialene til å produsere solcellene være problematisk. Det blir dermed ofte en summering av gode sider og dårlige sider ved et selskaps aktivitet, og hvis totalen er positiv er det godt nok for meg. Det er mulig at kravene mine strammes til fremover, men for å komme i gang i riktig retning er dette utgangspunktet.

Selvfølgelig kom det folk ut i media som mente dette ikke var riktig. “Aksjene vil kun bytte eiere og alt vil fortsette som før. Så lenge det er lønnsomt og lovlig å investere i fossilnæringen vil det alltid være folk som er villige til å kjøpe disse aksjene.” sa finansprofessor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole. (https://www.nrk.no/hordaland/mener-nordea-villeder-kundene-om-klima-1.14302555) Det at noen kjøper de aksjene har jo Johnsen rett i, det vil alltid være en kjøper når noen selger for å få gjennomført en transaksjon – og så lenge aksjene gir god avkastning vil de også tiltrekke seg ny kapital fra investorer som kun styrer etter avkastning. Dette så vi skje i såkalte Vice fond som investerte i tobakk, gambling og annet som var lovlig men ble sett på som uetisk av noen. Det at jeg ikke putter pengene våre i oljeselskap vil i seg selv ikke stoppe den industrien. Men alle kan ikke vente til alle andre gjør noe før de reagerer, noen må starte. Som det oftes sies; ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. For meg høres det over også litt ut som “dopselger-argumentet”; gjør ikke jeg det vil noen andre gjøre det. Det argumentet mener jeg er en dårlig begrunnelse for hva man velger å foreta seg. Johnsen avslutter saken i NRK med å si “Vi skal bruke pensjonspengene for å sikre fremtiden til folk, ikke for å endre verden.” Der mister han meg fullstendig. Vi er jo der nå at vi må endre verden for å sikre fremtiden til folk. Og det må vi gjøre på mange områder. Både personlig adferd, jobbe for reguleringer fra myndigheter og ved å ikke sende våre oppsparte midler til selskap som drar verden i feil retning. De selskapene vil da over tid få dyrere kapital og være mindre lønnsomme. Samtidig som de gode selskapene får tilgang til mer og billigere kapital, kan vokse, øke sine R&D budsjetter og bli enda mer relevante fremover. Hvis mange nok gjør dette kan vi forhåpentlig sikre fremtiden vår.

Anja Bakken Rise, leder for Fremtiden i våre hender, var også kritisk til utspillet fra Nordea, om enn fra et annet standpunkt. “Det er avgjørende å flytte investeringer fra fossilt til fornybart. De skyver ansvaret over på forbrukeren. Banken burde tilbudt grønne fond som hovedprodukt. Det er dét som er Nordeas ansvar.” sa hun til NRK. Det er jeg enig med henne i. Men vi kan ikke vente på det heller, inntil det eventuelt skjer må vi selv finne de “grønne” fondene som faktisk leverer det de lover.

Hvordan behovet for en mer bevisst tilnærming til investeringer oppstod

Bakgrunnen for dette initiativet var at min kone i februar 2019 ville plassere noen penger i et bærekraftig fond og jeg anbefalte KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar fordi der hadde jeg allerede startet månedlig fellessparing til oss. Fondet var fra KLP, som jeg liker godt, og det var til og med det første Svanemerkede fondet i Norge. Selv om jeg ikke hadde satt meg inn i kravene for å få det i detalj så fremstod det som en positiv merking å ha.

Men da jeg dro opp topp ti listen på innhold i fondet så dukket til min overraskelse PepsiCo opp som femte største innehav. Det er et selskap som i tillegg til å bruke store mengder vann på å lage brus produserer enorme mengder plastemballasje som i de fleste land ender opp som søppel enten på land eller i havet. Det vil vi jo ikke investere i. Som sjette største innehav lå Nestle. Heller ikke kjent som et veldig etisk selskap. Og på syvende plass lå Johnson & Johnson. Dette var en skikkelig skuffelse og jeg kjente at anbefalingen jeg akkurat gav var ganske så dårlig, men jeg hadde ikke et bedre alternativ å foreslå heller. Jeg sa til meg selv at jeg sjekket da listen før jeg begynte fellessparingen vår og da så den ikke slik ut. Investeringsmandatet til dette fondet var tydeligvis mye løsere enn jeg hadde antatt.

KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar

KLP har også et fond som heter Fremtid. Det høres bra ut. De markedsfører det også som “KLP Framtid egner seg for deg som ønsker å spare langsiktig. Kanskje til egen pensjon, sparing for barna, eller en drøm for fremtiden.” Fondets største investering er imidlertid Equinor. Bedre kjent som selskapet som før het Statoil. Det samme selskapet som når dette skrives jobber for å borre etter olje rett ved siden av et naturreservat i Australia, til protester fra de som bor der. Er det her KLP mener vi skal putte sparepengene til barna? På topp ti listen til Fremtid er også Mowi (tidligere Marine Harvest) som får kritikk for sine metoder for fiskeoppdrett. Samt Yara, Hydro og Nestle. Alle med sine respektive kontroverser.

KLP Fremtid

Skuffet over at mine illusjoner om KLP som etikkens høyborg brast, søkte vi opp andre antatte bærekraftige fond, som for eksempel Storebrand sitt Storebrand Global ESG Plus. Der var Nestle nok en gang til stede på topp ti listen. Resten av listen var Big Tech (GAFAM), Big Banks and Big Pharma. Heller ikke der vi hadde lyst å putte pengene våre.

Storebrand Global ESG Plus

Her trengtes det tydeligvis en bedre forståelse av investeringsmuligheter. Samtidig trengte vi noen klare retningslinjer for oss selv på hvordan vi ønsket å plassere sparingen vår. Dermed var dette prosjektet født.