FNs bærekraftmål

FNs bærekraftsmål er en arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Det er rimelig ambisiøst. Men også verdt et forsøk. Uansett om du mener klimaendringer er menneskeskapte, et resultat av solaktivitet eller annet, så mener du forhåpentlig at det å passe på livet både under vann og på land er en fornuftig ting å gjøre. Alle målene i denne planen er prisverdige. Samtidig utpeker noen seg som mer relevante for meg som småsparer og investor.

Det å investere med FNs bærekraftsmål som rammeverk virker å bre om seg blant private equity fond og andre alternative investeringsalternativer. Det virker foreløpig å være færre åpne fond som har denne tilnærmingen. (På ESG generelt er det så klart en enorm mengde fond å velge mellom.) Det fremstår imidlertid som om definisjonen på bærekraft varierer en del både for lukkede og åpne fond. Jeg sitter ikke med fasiten der, men skurrer det for mye med hva jeg anser som greit så underkjennes det som et investeringsalternativ for meg.

Flere selskap opplyser at de jobber med en eller flere av FNs bærekraftsmål i kvartals- og årsrapportene sine, så på enkeltselskapsnivå er det også lettere å orientere seg enn tidligere. Jeg kommer til å gå gjennom en del av de selskapene fremover. Jeg mener FNs bærekraftsmål gir mening for meg som et verktøy for å sortere og evaluere – så da bruker jeg det.

FNs bærekraftsmål

Bærekraftsmålene som er mest relevante for min investeringsvurdering er:

Nummer 3, god helse: Det beste for god helse er å jobbe preventivt, men ting skjer – enten det er grunnet gener, adferd eller uhell. Jeg investerer gjerne i selskap som utvikler gode vaksiner, nye behandlingsmetoder, effektive medisiner og annet nyttig. Men ikke kan jeg mye om feltet og ikke ønsker jeg å investere i de store farmasiselskapene. Dermed blir en eventuell investering fra min side enten i et passende bransjefond eller ett eller flere små, spesialiserte selskap som forsøker å løse et problem jeg interesserer meg nok i til å lese meg opp på.

Nummer 4, god utdanning: Her er det nok selskap som leverer inn til utdanningssektoren som er mest aktuelle for en investering. Men da på en slik måte at flere får tilgang til kvalitetsutdanning, gjerne tilpasset hver enkelt elev. Akkurat hva det skulle være vet jeg ikke helt. Men holder muligheten åpen, i tilfelle jeg kommer over noe interessant.

Nummer 6, rent vann og gode sanitærforhold: Jeg mener vann ikke burde privatiseres, så jeg ønsker ikke å investere i slike selskap. Eneste unntak kan muligens være lån til et mikrofinansinitiativ av et slag hvor en gruppe låner penger for å fikse vann (f.eks. via å grave en brønn) eller sanitærforhold selv. Det støtter jeg gjerne. Men det finnes antakelig andre selskap i denne sektoren som er verdt i nærmere titt.

Nummer 7, ren energi for alle: Skiftet til ren energi kan ikke gå fort nok. Heldigvis er det mange dyktige folk som jobber med dette, og et utall selskap og fond å putte pengene i.

Nummer 11, bærekraftig byer og samfunn: Det kommer stadig nye gode ideer på hvordan vi bedre kan organisere oss for å bo sammen på en mer bærekraftig og harmonisk måte. Det mest næreliggende for en investering er nok et lite selskap som løser et konkret problem.

Nummer 12, ansvarlig forbruk og produksjon: Selskap innen gjenbruk, resirkulering, pant, avfallshåndtering, matkvalitet, matsvinn og annen ansvarlig produksjon passer inn her. Denne passer meg bra og jeg kommer nok til å fordype meg ekstra her.

Nummer 14, liv under vann, og nummer 15, liv på land: Essensielle problemer å løse fremover. Her er det bare å investere i selskap som drar det i riktig retning og holde seg langt unna selskap som drar det i feil retning. Dessverre er det en del av sistnevnte…

Oppsummert så vil jeg se etter fond innen ren energi (7) og generelle “bærekraftfond”, dvs. hovedsakelig ansvarlig forbruk og produksjon (12). Jeg vil også vurdere å allokere litt penger til et fond som investerer i helsesektoren (3), I tillegg vil jeg se etter enkeltselskap knyttet til hvert av punktene over etter hvert som jeg er mer i gang.

Vil du vite mer om bærekraftsmålene kan du lese mer her: https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal

Hvorfor prøve å være en bevisst investor

Nordea publiserte i november 2018 et regnestykke som viste at hvor du plasserer dine investeringer har veldig stor effekt som klimatiltak. Dette førte til debatt om hvordan de hadde regnet. Men uansett om det kan være 27 ganger mer effektivt enn klimatiltakene de sammenlignet med, eller 10 eller 20, så gjorde det meg oppmerksom på at globale indeksfond ikke var tilstrekkelig for meg lengre.

Nordea publiserte i november 2018 et regnestykke som viste at hvor du plasserer dine investeringer har veldig stor effekt som klimatiltak. Nordea mente at aksjer i grønne fond kan være 27 ganger mer effektivt som klimatiltak, sammenlignet med å kutte flyreiser, bilkjøring og kjøttmiddager. (Nordeas utspill og beregning finner du her: https://www.nrk.no/hordaland/mener-gronne-fond-er-27-ganger-mer-effektive-enn-andre-klimatiltak-1.14269161 og her https://www.nordea.com/en/sustainability/sustainability-news/nordeas-illustrative-analysis-on-carbon-footprint-from-savings.html og her https://fido.nrk.no/0779b682cbc52f2efc7b3b5fa2b3c7a0c8f9ed10bdd0a0c736e6d89da527dd78/27x%20calculation%20explained.pdf)

Illustrasjon over hentet fra NRK (https://gfx.nrk.no/sHxLirESsYe4xpU-dZsSfwnVGikPgL5XSzSWb-bRjkMQ)

Jeg vil ikke investere i et “etisk” fond som kun har kuttet ut selskap som produserer klasebomber og tobakk – og kanskje til og med har ekskludert et selskap som baserer seg på barnearbeid. Det holder ikke å sette grensen der lengre. Selskapene sparepengene våre går til skal i det minste være nøytrale for verden, men aller helst gjøre noe positivt for den. Dette er lettere sagt enn gjort. Et selskap som produserer solceller gjør jo noe bra ved å bidra til skifte bort fra fossile energikilder. Samtidig kan utvinningen av materialene til å produsere solcellene være problematisk. Det blir dermed ofte en summering av gode sider og dårlige sider ved et selskaps aktivitet, og hvis totalen er positiv er det godt nok for meg. Det er mulig at kravene mine strammes til fremover, men for å komme i gang i riktig retning er dette utgangspunktet.

Selvfølgelig kom det folk ut i media som mente dette ikke var riktig. “Aksjene vil kun bytte eiere og alt vil fortsette som før. Så lenge det er lønnsomt og lovlig å investere i fossilnæringen vil det alltid være folk som er villige til å kjøpe disse aksjene.” sa finansprofessor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole. (https://www.nrk.no/hordaland/mener-nordea-villeder-kundene-om-klima-1.14302555) Det at noen kjøper de aksjene har jo Johnsen rett i, det vil alltid være en kjøper når noen selger for å få gjennomført en transaksjon – og så lenge aksjene gir god avkastning vil de også tiltrekke seg ny kapital fra investorer som kun styrer etter avkastning. Dette så vi skje i såkalte Vice fond som investerte i tobakk, gambling og annet som var lovlig men ble sett på som uetisk av noen. Det at jeg ikke putter pengene våre i oljeselskap vil i seg selv ikke stoppe den industrien. Men alle kan ikke vente til alle andre gjør noe før de reagerer, noen må starte. Som det oftes sies; ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. For meg høres det over også litt ut som “dopselger-argumentet”; gjør ikke jeg det vil noen andre gjøre det. Det argumentet mener jeg er en dårlig begrunnelse for hva man velger å foreta seg. Johnsen avslutter saken i NRK med å si “Vi skal bruke pensjonspengene for å sikre fremtiden til folk, ikke for å endre verden.” Der mister han meg fullstendig. Vi er jo der nå at vi må endre verden for å sikre fremtiden til folk. Og det må vi gjøre på mange områder. Både personlig adferd, jobbe for reguleringer fra myndigheter og ved å ikke sende våre oppsparte midler til selskap som drar verden i feil retning. De selskapene vil da over tid få dyrere kapital og være mindre lønnsomme. Samtidig som de gode selskapene får tilgang til mer og billigere kapital, kan vokse, øke sine R&D budsjetter og bli enda mer relevante fremover. Hvis mange nok gjør dette kan vi forhåpentlig sikre fremtiden vår.

Anja Bakken Rise, leder for Fremtiden i våre hender, var også kritisk til utspillet fra Nordea, om enn fra et annet standpunkt. “Det er avgjørende å flytte investeringer fra fossilt til fornybart. De skyver ansvaret over på forbrukeren. Banken burde tilbudt grønne fond som hovedprodukt. Det er dét som er Nordeas ansvar.” sa hun til NRK. Det er jeg enig med henne i. Men vi kan ikke vente på det heller, inntil det eventuelt skjer må vi selv finne de “grønne” fondene som faktisk leverer det de lover.